Gi aldri opp hunden
Artikkel fra Jeger og Fangstmann nr. 1 - 2005

Seriøse jegere gir aldri opp en hund!

Endelig fredag 8. oktober, og vi pakker bil og henger med utstyr, og tar med hundene for årets elgjakt i Åbjøradalen hos Plahtes Eiendom i Terråk.

Av Arild Gripp

Vi er et jaktlag på 8 mann og 3 hunder; 2 gråhunder og 1 svarthund. Vi har ventet 1 åre siden sist vi var i Åbjøradalen for første gang, og vi gleder oss stort. Vi har 2 valgfrie voksne dyr og 2 valgfrie ungdyr på kvota. Været er topp, opphold og fint. Selve jakta starter i morgen, lørdag 9. oktober. Vi kjører 25 mil før vi er ved Åbjøravatnet og laster utstyr, mannskap og hunder om bord i båt for siste etappe inn til Åbjørastua, som blir vårt oppholdssted under jakta.

Lørdag morgen er vi oppe kl. 06.00, med bra vær, men litt sur vind. Vi går ut med båt tilbake mot der bilene står,  i dag skal vi jakte rundt Granbostad og elveutløpet. Vi posterer ut som vi ble enige om i går kveld, og drevet er i gang. Vi får elg i drevet, men ingen elg på post, drevet er ferdig ca kl 11.00, og vi drikker kaffe. Vi samles ved bålet, men mangler en gråhund; Tina, som går mest uten bånd. Vi roper på henne, men hun kommer ikke, og vi blir enige om at hun sikkert går med elg. Vi er ferdige med kaffe og mat og starter ut til nye poster for nytt drev. Dette drevet gir fangst, en 14 spirs okse. Jubelen stiger, men den stilner utover kvelden, for Tina har fortsatt ikke kommet tilbake da vi skal dra tilbake med båten. Vi legger igjen en genser tilhørende hundeeier og lar bakluka på en bil stå åpen, og vi blir enige om at hun sikkert kommer tilbake i løpet av kvelden.

Neste dag starter med at hundeeier drar ut i båt igjen for å se om Tina er ved bilen, men nei, ingen hund. Han kommer tilbake og vi starter med nytt jaktdrev. På slutten av dagen blir det ny båttur for å se etter Tina, men hun er fortsatt ikke å se. Vi tar en bil og kjører nedover mot bygda for å lokke og se etter Tina, men det er ikke tegn etter henne. Vi kjører helt ned til Terråk for å høre om noen har meldt til Plahte at de har funnet Tina, for de har henne registrert med navn og telefonnummer. Men de har ikke hørt noe, Tina har nå vært borte i 1,5 døgn. Vi drar så inn til Åbjøra igjen med negativt svar om Tina til resten av laget. Vi legger ny plan om jakta for tirsdag 12. oktober. Det samme skjer også denne dag, med båttur for å se etter Tina, men hun er fortsatt ikke å se. Det begynner å bli forskjellige tanker og følelser om hvor Tina kan være og hva som har skjedd. Flere på laget synes de hører hund som bjeffer, men blir lurt av korp og ravn som høres ut som hund.

Tirsdag kveld blir det ny biltur ned til bygda, men det er fortsatt ikke noen som har hørt eller sett noe til Tina.

Onsdag 13. oktober, ny tur bort til bilen, uten tegn til Tina. Vi starter et drev, og skyter nå en morløs kalv, men det blir ikke noe jubel, for tankene går mest om hva som har skjedd, hvor er Tina?

Vi drikker kaffe ved bålet, og snakker og lurer på hva vi skal gjøre. Det blir snart mørkt, så vi blir enige om et lite drev rundt hytta i dag, og et drev der Tina sist ble sett i morgen, torsdag. Det blir skutt 3 skudd på en okse på 50-60 meter, som står i ro, bra skudd, men oksen vil ikke godta det. Han legger i vei over elva forbi en post der børsa klikket. Vi venter en time og posterer på nytt, men det er snart mørkt. Vi finner sporet igjen, som tilslutt ender på dypt vann. Vi må gi oss den kvelden, og gå på nytt neste dag, da vi egentlig skulle lete etter Tina, der hun sist ble sett.

Vi starter på nytt søk etter oksen, mens en drar med båten for å se etter Tina, men det ender negativt for begge to. Nå mangler vi en hund og en okse. Oksen får så være, vi synes det er verst at Tina er borte. Vi tar nytt drev rundt der vi tror vi har hørt hundebjeff, og ender opp med at en ny hund; Lady, som er datter av Tina, også blir borte. To mann, hundeeier (jaktleder) og en med svarthunden, Reiko, i band, tråler området rundt der Lady forsvant, men med negativt utfall, Lady er også borte.

Nå tærer det skikkelig på humøret til hele laget, en dag igjen av jakta, og vi mangler 2 hunder!

Siste jaktdag starter lik de andre, men nå med enda lengre båttur da Tina og Lady er borte. Vi tar et lite drev som slutt på jakta, da vi har 2 dyr igjen på kvota, og for å vente lengst mulig på hundene. Men vi må bare gi opp og dra hjem. 

Søndag 17. oktober kommer det en gledelig nyhet til laget, Lady er funnet i god behold!

Tina har fortsatt ingen hørt noe om, hun har nå vært borte i 7 døgn.

En ny uke går, og vi har nå fredag 23. oktober. Tina er fortsatt borte, og vi er to som drar til Terråk for å lete etter Tina. Vi har ringt 4 synske personer, som gir oss håp, men vi må gi oss denne dagen også, uten at Tina er med hjem. Vi får beskjed av en av de synske, at Tina kommer til rette, men at vi får hjelp til å finne henne.

Torsdag 26. oktober, 16 døgn etter at Tina forsvant, kommer beskjeden vi har ventet på, Tina er funnet i god behold, innesperret på en fjellhylle i elva, Åbjøra. Det ble nok en tur til Terråk for 3 mann på laget, for å hente henne hjem. 

Jakta for 2004 ble ikke helt som vi hadde forventet oss, men nå er Storkulaget komplett til ny jakt i 2005, og oppfordringen til alle jaktlag og hundeeiere blir; gi aldri opp å lete etter hunden!

Hilsen Tina, Lady og Reiko

NOTAT: Jeg synes jaktlaget fortjener all ære og heder. Seriøse jegere gir aldri opp en hund. Veldig godt å høre at dere fant hunden. 

John S. Opdahl